Da va dai daga dao ra draiv trådl I adle grende,
Or haug å hamra, adle staa I frao, å gjore jabnast ubya.
Some hadde tihelde aolmannavegen å skremde live ao farande fålk itte aodaga;
Da felaste ao dissa va Lundemyrstrodle so hildt seg pao
Londamyri midt I tjokkaste bøgdi. Svartesmien aotte ait trållsverd,
Flusi nabne va. So hende da ain laurdagskveld at han etla seg pao utfer.
Han stelde seg, stakk Flusi I slirao,
Tok ni bakkadn å følde vegen haim onde londadn dar han hadde myri framføre seg.
Ho skjain å blainkte I maonaskjine.
Å No saog han Londamyrstrådle so laog å sov,
Styggjele stort å hadde braitt seg midt ut yve myri.
Men dao rann sinne I svartesmien, aotte han makt å sverd,
So fekk han no råyna daim bi gjera ende pao uvite.
Darme raiv han Flusi å rik staole rett I bringao pao ra.
Dao vakna fodla trådle å skvatt opp,
Da vrai seg onde styngjen å fraista kvitta seg me sverdet.
"Stikk å drag" skraik trådle å tainkte å fao
Svartesmien ti å dra sverde aott seg atte.
"Lat staonda so staind ti maondags" sa smien,
å darme drog han vegen sin viare ti sjøs.
No laut trådle ti. Dao Svartesmien for haimatte,
Va ra daudt, å so stakk han Flusi I slirao.
Men dao åpna ra seg tri porta hiti Låftesnesfjedle,
å utao dai urde å krauk ra trådl, smaoe å store.
"No e bestn daue, no e bestn daue!" skraik rai.
So kom dai å tok Londamyrstrådle mødlo seg å drog ra me aover
Fjorn å inn igjøno ran støste portn.
Dar kvark trådlatye.
Siao lit portadn seg atte,
å fjedle gjåymde ra skremlige følgje I faonge sitt.
I laonge tie ittepao ottast fålk å fara her, å helst om kveldadn.
Da blainkte so onderle rao nire pao myri I maonaskjine.
Skrymsledn råyvde seg, å ri tyktest håyra trådlaskrik gjøno daln.
Kan henda trådli va attekåmne.
Svartesmien budde pao Bjeddla I Saogndal. Da va dai daga dao ra draiv trådl I adle grende, Or haug å hamra, adle staa I frao, å gjore jabnast ubya. Some hadde tihelde aolmannavegen å skremde live ao farande fålk itte aodaga; Da felaste ao dissa va Lundemyrstrodle so hildt seg pao Londamyri midt I tjokkaste bøgdi. Svartesmien aotte ait trållsverd, Flusi nabne va. So hende da ain laurdagskveld at han etla seg pao utfer. Han stelde seg, stakk Flusi I slirao, Tok ni bakkadn å følde vegen haim onde londadn dar han hadde myri framføre seg. Ho skjain å blainkte I maonaskjine. Å No saog han Londamyrstrådle so laog å sov, Styggjele stort å hadde braitt seg midt ut yve myri. Men dao rann sinne I svartesmien, aotte han makt å sverd, So fekk han no råyna daim bi gjera ende pao uvite. Darme raiv han Flusi å rik staole rett I bringao pao ra. Dao vakna fodla trådle å skvatt opp, Da vrai seg onde styngjen å fraista kvitta seg me sverdet. "Stikk å drag" skraik trådle å tainkte å fao Svartesmien ti å dra sverde aott seg atte. "Lat staonda so staind ti maondags" sa smien, å darme drog han vegen sin viare ti sjøs. No laut trådle ti. Dao Svartesmien for haimatte, Va ra daudt, å so stakk han Flusi I slirao. Men dao åpna ra seg tri porta hiti Låftesnesfjedle, å utao dai urde å krauk ra trådl, smaoe å store. "No e bestn daue, no e bestn daue!" skraik rai. So kom dai å tok Londamyrstrådle mødlo seg å drog ra me aover Fjorn å inn igjøno ran støste portn. Dar kvark trådlatye. Siao lit portadn seg atte, å fjedle gjåymde ra skremlige følgje I faonge sitt. I laonge tie ittepao ottast fålk å fara her, å helst om kveldadn. Da blainkte so onderle rao nire pao myri I maonaskjine. Skrymsledn råyvde seg, å ri tyktest håyra trådlaskrik gjøno daln. Kan henda trådli va attekåmne. Explain Request ×
Lyrics taken from
/lyrics/w/windir/svartesmeden_og_lundamyrstrollet.html
